07 juni Akustiske Trommer 101
Trommesettets hemmeligheter: Fra treverk til perfekt klang!
Trommesettet er ofte ryggraden i et band, det er rytmen og pulsen som driver musikken fremover.
Men bak det tilsynelatende enkle arrangementet av trommer, cymbaler og stativer, ligger en verden av subtiliteter og valg som påvirker lyden, uttrykket og spilleopplevelsen betydelig.
Men bak det tilsynelatende enkle arrangementet av trommer, cymbaler og stativer, ligger en verden av subtiliteter og valg som påvirker lyden, uttrykket og spilleopplevelsen betydelig.
La oss ta en nærmere titt på noen av disse faktorene; fra valg materiale og bærekanter, til valg av skinn.
Treverkets påvirkning på lyden:
Et av de mest fundamentale aspektene ved et trommesett er treverket som brukes til å lage selve trommene.
Hvert treslag har sine egne unike kvaliteter som påvirker lyden på forskjellige måter.
I tillegg er hvor mange lag tre en tromme er laget av, blanding av tresorter, vinkel på bærekant, trommens dybde m.m. er med på å påvirke trommes klangfarge.
Hvert treslag har sine egne unike kvaliteter som påvirker lyden på forskjellige måter.
I tillegg er hvor mange lag tre en tromme er laget av, blanding av tresorter, vinkel på bærekant, trommens dybde m.m. er med på å påvirke trommes klangfarge.
Her er noen eksempler på ulike treverk som gir trommer ulik karakteristikk:
- Lønn: Det mest populære valget for trommesett på grunn av sin allsidighet. Lønn har en balansert lyd med god respons i både lave og høye frekvenser.
Lønnetrommer har ofte en klar og fokusert tone, noe som gjør dem velegnet til en rekke musikkstiler. - Mahogni: Kjent for sin varme og fyldige lyd.
Trommer laget av mahogni har vanligvis dype, fyldige toner med mykere attack.
Passer godt til musikkstiler som krever en mer avslappet og bluesy følelse. - Bjørk: Bjørketrommer har tydelig attack og god projeksjon. De har imidlertid vanligvis en litt lysere klang og mer diskant i lyden.
Med sin klarhet og responsive karakter, er bjørketrommer populære innen jazzmusikk for sin klarhet og respons. - Bøk: Kjent for styrke og klarhet i lyden.
Trommer laget av bøk har vanligvis en markert attack og en tydelig, definert tone.
Dette gjør trommer av bøk populære innenfor sjangre som krever kraftig og tydelig slagkraft, som for eksempel rock og metal.
Trommens bærekant:
Bærekanter, eller “bearing edges” på engelsk, beskriver kanten hvor skinnet kommer i kontakt med trommen.
Formen på disse kantene spiller en viktig rolle i å forme lyden,
er en avgjørende del av trommens, konstruksjon,
og har en direkte innvirkning på både lyd og spillefølelse.
Formen på disse kantene spiller en viktig rolle i å forme lyden,
er en avgjørende del av trommens, konstruksjon,
og har en direkte innvirkning på både lyd og spillefølelse.
Her er en kort gjennomgang av forskjellen mellom ulike typer bærekant:
- 30-graders bærekant: Denne typen bærekant har en relativt skarp kant som møter trommeskinnets overflate ved en vinkel på 30 grader.
Denne vinkelen bidrar til en klar og definert respons, med fokusert attack og god projeksjon.
Lyden kan beskrives som "kantete" og artikulert. - 60-graders bærekant: Med en bredere vinkel på 60 grader, er denne typen bærekant mer avrundet i sin profil.
Dette resulterer i en mer avslappet og dypere klang, med mindre attack og
mer kropp i lyden.
60-graders bærekant gir vanligvis en varmere og fyldigere tone. - 45-graders bærekant: Mellom de slakere 30-graders og de skarpe 60-graders kantene, finner man trommer med 45-graders bærekant.
Denne balansen gir en mellomting mellom klarhet og varme, med en kombinasjon av artikulasjon og fylde.
Et populært valg for de som ønsker en allsidig trommel med god respons. - Rund bærekant: I motsetning til de vinklede bærekantene er den runde bærekanten, som navnet antyder, helt avrundet.
Dette skaper en mykere og mer organisk kant som tillater trommeskinnet å vibrere mer fritt.
Lyden er ofte varm og rund, med mindre attack-klarhet og mer fokus på sustain og overtoner.
Valg av trommeskinn:
En annen essensiell del av trommens sound stammer fra trommeskinnene.
Trommeskinn består av ett eller flere lag med det syntetiske materialet “Mylar” som strekkes over trommen.
Det finnes også trommeskinn laget på gamlemåten av dyreskinn, eksempelvis kalv eller geit, men de syntetiske skinnene er langt mer vanlig nå til dags.
Trommeskinn består av ett eller flere lag med det syntetiske materialet “Mylar” som strekkes over trommen.
Det finnes også trommeskinn laget på gamlemåten av dyreskinn, eksempelvis kalv eller geit, men de syntetiske skinnene er langt mer vanlig nå til dags.
De fleste produsenter tilbyr en rekke varianter av skinn til ulike formål.
Under går vi gjennom de forskjellige karakteristikkene til de aller vanligste:
Under går vi gjennom de forskjellige karakteristikkene til de aller vanligste:
- Ett-lags skinn (Remo Ambassador, Evans G1): Det vanligste skinnet for trommesett.
Vanligvis er det en variant av dette som følger med nye trommer.
Ett-lags skinn er en slags gyllen middelvei, og gir trommen mye volum, åpen lyd, stort register fra dypt til lyst stemming, og medium holdbarhet. - To-lags skinn (Remo Emperor, Evans G2): Disse skinnene lages ved at to lag med “Mylar” legges sammen i vakuum og forsegles, slik at man får to flater som vibrerer likt.
Slike skinn demper mer overtoner enn et ett-lags skinn gjør, og har et minimalt lavere volum. Dette gir et "våtere" attakk og fungerer godt i dypere stemming, og tåler generelt litt mer enn ett-lags skinn.
Disse skinnene er populære blant mer hardtslående trommeslagere.
NB: To-lags skinn må ikke forveksles med olje-skinn, som har helt andre egenskaper. Mange tror at to-lags skinn har olje mellom lagene, på grunn av fargespillet som oppstår når to lag med plast ligger helt vakuum tett inntil hverandre.
Dette er de to vanligste variantene, men det finnes mange avarter og forskjellige typer, som for eksempel kan bidra til demping, bedret tonekontroll og skinnets levetid.
Nyttige videoer
Det ligger mye vitenskap bak utviklingen og sammensetningen av
et akustisk trommesett - og for de som ønsker å virkelig gå i dybden,
er disse videone et godt sted å begynne!
